Privat skifte
Ved privat skifte tar arvingene selv hånd om boet: kartlegger eiendeler og gjeld, fordeler arven og avslutter kontoer og abonnementer. Det er den vanligste løsningen, og fungerer godt når arvingene er noenlunde enige og boet ikke er svært komplisert.
En viktig detalj: minst én arving må skriftlig påta seg ansvaret for avdødes gjeld for at privat skifte skal være mulig. Er dere usikre på om det er mer gjeld enn eiendeler i boet, kan dere be tingretten om et proklama – en kunngjøring som gir kreditorer en frist til å melde krav, slik at dere får bedre oversikt før dere forplikter dere.
For å sette i gang privat skifte sender arvingene skjemaet «Erklæring om privat skifte» til tingretten der avdøde bodde. Flere tingretter tilbyr også «Digitalt dødsbo» på domstol.no, der mye av prosessen kan gjøres elektronisk. Tingretten utsteder deretter en skifteattest. Skifteattesten er dokumentet som gir arvingene rett til å disponere boet – blant annet overfor banken, ved salg av bolig og ved rydding av innbo.
Er dere flere arvinger og bare én av dere skal ordne det praktiske, er det lurt å gi vedkommende skriftlig fullmakt fra de andre. Det gjør det enklere å vise overfor bank, megler og andre at personen har myndighet til å handle på vegne av boet.
Privat skifte tar som regel kortere tid enn offentlig skifte, fra noen uker til noen måneder avhengig av hvor komplisert boet er og hvor raskt arvingene blir enige. Skulle det underveis dukke opp uenighet eller uklarheter om gjelden, er det fortsatt mulig å be tingretten om å åpne offentlig skifte i etterkant.
Offentlig skifte
Ved offentlig skifte oppnevner tingretten en advokat som bostyrer til å forvalte og gjøre opp boet. Dette er aktuelt når arvingene ikke blir enige, når ingen ønsker å påta seg ansvaret for gjelden, eller når boet er komplisert – for eksempel med mye gjeld, uklare eierforhold eller en pågående tvist.
Offentlig skifte koster typisk et rettsgebyr, i tillegg til at boet må stille sikkerhet eller forskudd for bostyrers salær. Kostnaden kan variere mye avhengig av boets størrelse og kompleksitet, men ligger ofte i størrelsesorden 40 000–50 000 kroner eller mer. Prosessen tar som regel minst ett år. Nøyaktige tall bør dere sjekke med tingretten eller en advokat i den enkelte sak.
Uskifte – en tredje mulighet
I mange tilfeller kan en gjenlevende ektefelle – og i noen tilfeller samboer med felles barn – velge å sitte i uskiftet bo i stedet for å skifte med en gang. Da utsettes selve skiftet, og gjenlevende overtar boet som en samlet enhet inntil skiftet en gang i fremtiden gjennomføres, for eksempel når gjenlevende selv går bort eller ønsker å skifte frivillig. Reglene for hvem som kan sitte i uskifte, og hva det innebærer for barn og andre arvinger, er detaljerte og avhenger blant annet av om det er særkullsbarn involvert. Domstol.no har en god oversikt om dette er aktuelt for dere, og de fleste advokater som jobber med arv kan gi en rask vurdering.
Hva betyr valget for boligen og innboet?
Uansett skifteform er det lurt å tenke på boligen og innboet tidlig.
Ved privat skifte kan rydding og tømming som regel starte så snart dere har skifteattest, eller det foreligger skriftlig fullmakt fra den som representerer boet. Selve arveoppgjøret – fordelingen av arven mellom arvingene – trenger ikke være ferdig før dere setter i gang.
Ved offentlig skifte er det bostyrer som bestemmer når og hvordan rydding skal skje, og dere avtaler dette direkte med bostyrer.
Uansett skifteform: innbo med verdi – antikviteter, sølvtøy, kunst, designmøbler, mynter og lignende – bør verdivurderes og dokumenteres før noe kastes eller gis bort. Verdien inngår i boet og skal med i oppgjøret, enten det er arvingene selv eller en bostyrer som fører regnskapet. Les mer om hvordan verdivurdering og kjøp av innbo foregår.
Dette bør være på plass før dere bestiller rydding
- Skifteattest, eller skriftlig fullmakt fra den som representerer boet
- Enighet mellom arvingene om hva som skal skje med innboet
- Personlige ting – bilder, brev, smykker – satt til side
- Forsikringen på boligen opprettholdt så lenge den står tom
- Noen har tilgang til nøkler – eller vet hvor de er
- Avklart om noe skal selges eller verdivurderes separat før resten ryddes
Spørsmål mange stiller om skifte
Hva er skifteattest?
Skifteattest er dokumentet fra tingretten som gir arvingene rett til å disponere dødsboet – blant annet overfor bank, ved salg av bolig og ved rydding av innbo. Attesten utstedes etter at arvingene har sendt inn «Erklæring om privat skifte».
Hvor lang er fristen for å velge skifteform?
Arvingene må som hovedregel ta stilling til skifteform innen 60 dager fra dødsfallet, ved å sende inn erklæring om privat skifte til tingretten.
Hva koster offentlig skifte?
Offentlig skifte koster typisk et rettsgebyr i tillegg til sikkerhet for bostyrers salær, ofte i størrelsesorden 40 000–50 000 kroner eller mer avhengig av boets omfang. Kostnaden kan variere mye, og bør sjekkes med tingretten eller en advokat i den enkelte sak.
Kan vi rydde boligen før skiftet er ferdig?
Ja, som regel. Ved privat skifte kan rydding starte så snart dere har skifteattest eller skriftlig fullmakt, uten at selve arveoppgjøret trenger å være ferdig. Ved offentlig skifte avtaler dere rydding direkte med bostyrer. Se også prisguiden for tømming av dødsbo.
Denne veilederen er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Regler og satser kan endre seg, og hver sak er ulik. Sjekk domstol.no eller snakk med advokat ved tvil.
Usikker på hva innboet er verdt, eller når dere kan starte ryddingen? Ring 980 19 154 – vi svarer gjerne, også om dere ikke bruker oss.
Ring 980 19 154 Last ned sjekklisten (PDF)